Månedens primat - mer om dæ sjæl!
I forrige utgave av Månedens primat ble vi kjent med Homo sapiens og deres vandring ut av Afrika. Nå skal vi fortsette reisen, og se nærmere på andre arter i homo-slekten. Denne historien er basert på fossile data, noe som kan gjøre ting mer komplisert!
Fossiler er avtrykk eller spor av noe som har levd i en tidligere geologisk tidsalder. Men det meste som dør blir jo ikke fossiler, i stedet løses det opp og blir en del av den vakre livssirkelen, i form av næringsstoffer. Vi finner flest fossiler av harde substanser som skjell, ben eller tenner, mens det meste av løst vev som muskler, hud og hår blir borte. Men om du har en drøm om å bli fossil er det også noen tilfeldigheter som må slå til. Like etter at man trer inn i lyset må kroppen bli dekket av sand, leire eller lignende sedimenter for å forhindre forråtnelse. Dette er grunnen til at vi ofte finner fossiler når noe har befunnet seg i et vandig miljø hvor små partikler av for eksempel leire hele tiden synker ned til bunnen. Når du er dekket av sediment er det også en fordel om ditt nye miljø er relativt tomt for oksygen (anaerobt), igjen for at du ikke skal råtne hen før du får etterlatt et kraftig avtrykk.
Foto: Homo neanderthalensis (Wikipedia commons)
Selv om dette er med på å vanskeliggjøre de rette grenene i livets tre er vår historie ganske klar ned til neste art: Homo erectus. Arten oppsto i Asia for 100 000 - 1,6 millioner år siden og var de første som strakte på sin lange kropp for å gå oppreist på fulltid. Det er også her vi finner de første nudistene, siden erectus var nokså hårløse og var den første av våre forfedre som lignet mye på oss sjæl. En meget lignende menneskeart, Homo ergaster, er dog funnet i Afrika. Den oppsto for 1,5 - 1,9 millioner år siden, og de lærde debatterer om dette må være en og samme art som har havnet på to forskjellige steder på grunn av utvandring.
Videre ned i historien finner vi Homo heidelbergensis som utviklet seg i Afrika for ca 500 000 år siden. Allerede på denne tiden finner vi bevis på at Homo levde og jaktet i store grupper. De jaktet på store dyr, en jakt som krevde koordinasjon og samarbeid, og de hadde varierte verktøy som økser og spydspisser av sten, og spyd av tre.
Foto: José-Manuel Benito Álvarez
Min primatolog-professor fortalte meg at “sosial kognisjon er unik for primater og primat kognisjon er unikt sosialt”. Samarbeid, kognitiv tankegang og samliv i store grupper krever en viss størrelse på hjernen. Så tidlig som for 2,3 - 1,5 millioner år siden finner vi de første av våre forfedre hvor hjernestørrelsen blir betydelig større, Homo habilis (habilis= handy, handy man). Dette er også den Homo-arten som først er forbundet med verktøybruk og steinverktøy. Men hvorfor er akkurat dette med verktøybruk og verktøylaging så viktig? Jo, det krever en viss sirkulasjon i huet å lage en ting for å manipulere noe annet, eller å bruke en gjenstand for å hente ut noe du ikke ser (f.eks en nøtt i et skall). I tillegg krever laging av sammensatte verktøy, som et øksehode på et skaft, at du følger en bestemt rekkefølge, eller inkluderer ulike steg i en prosess for å oppnå et resultat, og dette krever en viss hjernekapasitet. Dette kan i tillegg være et bevis på kontekst. Som i for eksempel kunst, hvor du må lage “maling” og deretter skape et bilde av noe du har opplevd eller noe i dine omgivelser. Og hvor er det viktig med kontekst, jo i språk. Derfor mener blant annet jeg, at i tilfellet med Neandertalerne, hvor man finner bevis på kunst, så må de også hatt mulighet til å forstå og oppnå språk.
Enda lenger tilbake, før Homo-slekten oppstod, finner vi slekten Australopithecus med 7 kjente arter. Dette var for for 4,18 - 2 millioner år siden. De hadde evnen til å gå på to ben og gjorde nok det en god del av tiden, men de hadde ikke mye større hjerne enn andre menneskeaper som sjimpanser og gorillaer. De hadde store tyggetenner og levde på en plantebasert diett, lignende dietten til våre evolusjonære fettere og kusiner, menneskeapene. Det er i denne slekten vi finner våre nærmeste slektninger og det er ganske sannsynlig at Homo evolverte fra en art i denne slekten. For 6 - 4 millioner år siden finner vi slekten Ardipithecus med to kjente arter. De hadde sjimpanselignende adferd og er ofte beskrevet som en av de første stamfedrene til Homo etter splittelsen fra sjimpansene, men denne relasjonen er meget debattert. Det debatteres også om den i det hele tatt kan regnes som en homonin.
Rekonstruksjon av en Australopithecus sediba (hankjønn), laget av Adrie and Alfons Kennis i Neanderthal Museum, Tyskland
Foto: Neanderthal Museum
Homoniner inkluderer alle i gruppen moderne mennesker, utdødde menneskearter og deres nærmeste forfedre. Primater som ikke er homoniner regnes å være homonider, en gruppe som har det ærefulle selskap av alle great apes (som moderne mennesker), men også sjimpanser, gorillaer, bonoboer, orangutanger og gibboner. Og nå skal vi stadfeste en ting med en gang her, roten til min største frustrasjon i det norske språk: aper. Ordet aper er ikke tilstrekkelig til å beskrive en hel orden med primater. På engelsk skiller de mellom monkeys og apes, men på norsk er det aper alt sammen. Feil! Jeg river meg i håret bare av tanken. Argh, bjeff, mjau og bare nei! Sånn kan vi bare ikke ha det lenger! Så jeg oppfordrer herved alle i å bli med i kampen for å forbedre det norske språk! #menneskeape-apekatt-kampen! Altså kort fortalt: Menneskeaper (great apes), som jeg foreslår at vi fra nå av kaller aper, er alle primater uten hale (sånn som oss selv), apekatter (igjen mitt forslag, monkeys) er alle primater med haler. Det er rett og slett en stor evolusjonær skam å tenke at en sjimpanse eller gorilla er en apekatt, og like fornærmende for en bavian å bli kategorisert med menneskeaper, for å være apekatt er bra nok i seg selv!
Som sagt er historien om Homo både komplisert og forvirrende og jeg føler meg til tider litt forvirret av denne historien selv, men det er så mange spennende detaljer å plukke borti her. En ting er ihvertfall sikkert: vår tankegang om at vi som Homo sapiens er en unik art som har egenskaper og evner som ikke kan sammenlignes med andre arter er en meget vag og urealistisk tankegang som preger vår antroposentriske tidsalder. De neste månedene vil primatene vise at verktøybruk, evnen til å samarbeide og planlegge, kultur og så mye mer er noe som er et like stort evolusjonært prinsipp som artsdannelse selv og ikke en unik evne eller fenomen som poppet opp i menneskene ved et magisk trylleslag for 300 000 år siden. For som vi alle vet, stammer mennesket fra apene.
For bare 7 millioner år siden finner vi den store forfaren til Homo og andre menneskeaper, sjimpansene. I evolusjonær tid er det her om da´n (kanskje til og med i går). Neste måned ser jeg nærmere på sjimpansene, deres levemåte og adferd, og her vil det komme mange overraskelser som beviser akkurat hvor like vi er våre fiken-elskende, pelskledde søskenbarn.
Denne teksten er skrevet av primatolog og eventyrer Anita Eriksen.
Anita er kronisk rastløs, overkvalifisert og et av de rauseste menneskene du vil møte. I løpet av 2021 kommer hun til å ta rollen som prosjekleder i Lei en biolog, og er med på å utvikle "Foredragsklubben" for å bidra til den faglige utviklingen i Lei en biologs medlemsforening.
Likte du teksten? Blogginnleggene skrives på frivillig basis av biologene, og vi setter alltid pris på donasjoner. Dersom du vil donere en slant er du hjertelig velkommen til å vippse til:
657032: disse pengene går til ASet, som jobber non stop med å sysselsette biologene, skape arbeidsplasser og få hjulene til å gå. ASet har ansvar for sosiale medier (facebook og instagram) og til å drifte denne nettsiden. En vipps hit er med på å skape en tryggere base for frilanserne.
597273: disse pengene går til foreningen, som er det sosiale elementet. Foreningen er 100% frivillig, og står for nettverksbyggingen, sosiale sammenkomster og utviklingen av de pedagogiske egenskapene til biologene. En vipps hit er med på å gjøre det mulig for oss å samles (når koronaen tillater det) for å bli bedre kjent, lære av hverandre og legge planer for fremtiden
