Sjimpansene, dine søskenbarn i skogen
Da er tiden inne for å se nærmere på våre evolusjonære fettere og kusiner - de noe mer hårete slektningene sjimpansene. I forrige Månedens primat klatret vi grenene ned evolusjonstreet gjennom menneskets historie og landet til slutt på Homo-slekten Ardipithecus. Og nå er det lett å tenke seg at på grenen under finner vi sjimpansene. Vi stammer jo tross alt fra apene, ikke sant? Men så rett opp og ned fungerer ikke evolusjonen i praksis. På grenen under Ardipithecus, eller rettere sagt i møtepunktet mellom to grener, finner vi felles stamfar til Homo og alle de andre menneskeapene. Vår ukjente stamfar levde livets glade dager i dette grenseskillet for ca 7 millioner år siden, og derfra strakte en gren seg oppover til menneskeslekten og en annen opp til de resterende menneskeapene. Så grenen til sjimpansene havner egentlig mer ved siden av vår egen gren. 7 millioner år siden høres kanskje fryktelig lenge ut siden, men den evolusjonære klokken tikker ikke så fryktelig fort, så i evolusjonær tid skjedde dette egentlig i går, eller om man strekker seg litt, en gang i forrige uke. Vi deler faktisk så mye som 97-99% av DNA-et vårt med sjimpansene! Det er få ting i naturen som får meg til å måpe mer enn synet av en sjimpanse som reiser seg og tar et par skritt på to ben.
Foto: Marc Dalmulder/Flickr (CC BY 2.0)
Sjimpansene er endemiske til Afrika, som betyr at det er kun i Afrika man finner ville sjimpanser, i områder langs ekvatorbeltet fra Senegal til Tanzania. Det finnes to typer sjimpanser: 1) skogssjimpanser, som forklarende nok lever sine liv fullt ut i rike skoger med mye tilgang til vann og frukt, og 2) savannesjimpanser, som lever i områder med dype daler med tette, eviggrønne løvskoger og høyder med spredte trær og gresslandskap. Selv i disse mer åpne områdene finner sjimpansene mat og kan forflytte seg lange distanser til fots til andre skogsområder. Da går de på flate føtter og på knokene på hendene. De elsker frukt, og fiken er en stor favoritt, men de spiser en rekke ulike planter, frø, bark og blomster. Maur- og termittuer er populære samlingsplasser, men ingenting får blodet i gruppa til å koke mer enn når de jakter på andre pattedyr og kjøtt står på menyen.
Alle menneskeaper har roterende skuldre, noe som gjør oss godt tilpasset til å svinge seg i toppen av et tre. Denne egenskapen deler ikke de andre primatene, som i stedet hopper og kaster seg nærmest fra gren til gren. Sjimpansene tilbringer store deler av dagen i trærne, men også natten. For å beskytte seg mot rovdyr og for å sørge for at de store hjernene for ladet opp med høykvalitets REM-søvn bygger sjimpansene reder i trærne ved å bøye og samle bladrike grener til en myk og komfortabel seng.
Foto: Tim Dutton/Flickr (CC BY 2.0)
Sjimpansene lever i sosiale grupper på 20-100, men de tilbringer sjelden dagen med hele gruppen de deler hjemmeområdet sitt med. I stedet bryter de ut i mindre grupper som vi kaller for parties. Hvem du velger å dra på party med endrer seg fra dag til dag, en sosial struktur kalt fission-fusion. Gruppen kommer sammen og bryter opp i en kontinuerlig prosess og sammensetningen av individer i et party endrer seg hele tiden. Sosiale bånd blir pleiet gjennom grooming og pelsstell, og i tillegg har de et stort repertoar med vokaliseringer for kommunikasjon. Hunnene vil bytte gruppe når de blir kjønnsmodne, så gruppene består av eldre hunner, deres sønner, pluss nyankomne hunner fra andre grupper som etablerer seg for å finne parringspartnere. Når hunnen er i syklus sender de meget klare signaler om når det er best å parre seg. Hele huden rundt rompa sveller opp som en ballong og lyser opp som et rødt, hovent, reklameskilt med lovnader om suksessfull befruktning. Den dominante hannen i gruppen vil alltid ha parringsrett, men hun vil parre seg med så mange hanner som mulig, så lenge de er kule nok, for å sikre seg vennskap, trygge relasjoner og lure så mange som mulig til å tro de kan være faren til avkommet. På denne måten har både hun og ungene hennes allierte hanner i hele gruppen.
Tidligere fantes det nok flere millioner sjimpanser ute i det afrikanske landskapet, men som så mange andre arter er de nå sterkt redusert og det er anslått at totalbestanden nå er godt under 300 000. Sjimpansen har derfor bevaringsstatus som sterkt truet og står overfor en stadig økende trussel om å dø helt ut.
Neste primat-innlegg vil være dedikert til å bryte noen myter om hva det vil si å ha unike menneskelige egenskaper. Så følg med videre og la deg forbløffe over våre fantastiske primate slektninger.
Denne teksten er skrevet av primatolog og eventyrer Anita Eriksen.
Anita er kronisk rastløs, overkvalifisert og et av de rauseste menneskene du vil møte. I løpet av 2021 kommer hun til å ta rollen som prosjekleder i Lei en biolog, og er med på å utvikle "Foredragsklubben" for å bidra til den faglige utviklingen i Lei en biologs medlemsforening.
Likte du teksten? Blogginnleggene skrives på frivillig basis av biologene, og vi setter alltid pris på donasjoner. Dersom du vil donere en slant er du hjertelig velkommen til å vippse til:
657032: disse pengene går til ASet, som jobber non stop med å sysselsette biologene, skape arbeidsplasser og få hjulene til å gå. ASet har ansvar for sosiale medier (facebook og instagram) og til å drifte denne nettsiden. En vipps hit er med på å skape en tryggere base for frilanserne.
597273: disse pengene går til foreningen, som er det sosiale elementet. Foreningen er 100% frivillig, og står for nettverksbyggingen, sosiale sammenkomster og utviklingen av de pedagogiske egenskapene til biologene. En vipps hit er med på å gjøre det mulig for oss å samles (når koronaen tillater det) for å bli bedre kjent, lære av hverandre og legge planer for fremtiden
