Emilie.jpg

FOREDRAG

  • Rett under overflaten finnes et univers av flyvende engler, diskolysende maneter og hoppende medisterpølser. Med andre ord – noe vi alle burde snakke om oftere. I dette universet blir vår egen verden snudd på hodet, her har dyr funnet måter å leve på som vi bare kan drømme om.
    Under den samme overflaten kan man hver dag høre en endeløs konsert av lyder – naturlige lyder fra dyr, men også høyere og langt mer bråkete – lyd fra mennesker. Havet har faktisk aldri før vært mer støyende enn det er i dag.
    Hva har dette universet av dyreplankton og lyd i havet med hverandre å gjøre? Hvordan kan lyd påvirke en liten medisterpølse med antenner som ikke engang kan høre? Og – hvorfor er dette viktig for oss?
    Velkommen til et skjult univers i en (ikke så stille) verden. La oss dykke ned i mørket for å se hvordan verden kan se og høre ut fra en annen side.

Emilie Hernes Vereide

Bosted: Oslo
Utdanning: Master i marinbiologi ved UiO/UNIS. Spesialisert i arktisk marinbiologi, med fokus på økologi langs kysten og dyreplankton. PhD ved UiO/Havforskningsinstituttet om hoppekreps og lydpåvirkning i havet
Fagfelt: Artskunnskap/systematikk, Økosystemer, Oseanografi

Møt biologen:
Emilie er et tvers gjennom JA-menneske. Det er bare å spenne på setebeltet og surfe på entusiasmebølgen som kommer dundrende mot deg når du legger på to kronestykker og spør om riktig tema. Emilie kan snakke om hoppekreps og arktisk marinbiologi i timesvis, og har sammen med kumpan Margot Nyeggen foredraget “Havets mikroskopiske helter”. Hun er fenomenalt glad i ting de fleste av oss aldri legger merke til, nemlig de små dyreplanktonene som alle er avhengig av i kystnære strøk.

Emilie bærer på en dyp interesse for økologi, og hvordan alt på merkelig vis henger sammen. Selv sier hun at hun “elsker havet fordi det er stort og mystisk og skummelt, og når vi vet så lite om noe vi alle har et forhold til blir jeg dypt nysgjerrig. Og tenk at det finnes et univers hvor dyr smaker med føttene, mennene går gravide og dyr skifter kjønn i hytt og pine – hvordan kan man ikke ville dykke ned i det?”
Vi skal ikke være uenige.

Emilie leverte akkurat en doktorgrad ved Universitetet i Oslo/Havforskningsinsituttet, hvor hun ser på det o så underkommuniserte feltet lydforurensing og effekter av lyd på livet under overflaten. Ifm forskningen vant hun Forsker Grand Prix i Bergen 2023, og har laget en episode av Burde vært pensum

Hun har tidligere jobbet som formidler og forteller (Den Blå Planet, Danmarks Nasjonale Akvarium), privatlærer i realfag (Learnlink AS), sorterer av bunndyrsfauna (DNV GL), hjelpelærer i bachelorfag på biologi (UiO), klimapilot/foredragsholder om klimaendringer og hav (Klimaetaten), foredragsholder og fagansvarlig i prosjekt om marin forsøpling i Oslo og Mumbai (Bymiljøetaten), konsulent og formidler av bærekraftsmålene for Aschehoug og Elevkanalen (Nordic Screens)

Hun er tilgjengelig for foredrag, feltundervisning, skriblerier og utvikling av undervisningsmateriell.

EMILIE I MEDIA

Forskning.no
Klimaendringene kan gjøre Norskehavet mer bråkete. Det er dårlig nytt for hvaler

Egne artikler:
28.09.23 - Verdens største forflytning av dyr skjer hver eneste natt – året rundt
14.07.22 - Havengelen er egentlig en liten djevel. Hvorfor har du ikke hørt om den før?

Havpodden - Slemme engler, rare romvesen og hoppende kreps

Burde vært pensum
15.01.24 Lyder i Havet

Abels tårn:
01.03.24 - Kan maskiner forstå dyrespråk?
31.03.23:  Hvor stor er en blåhval-bæsj?
25.08.23 - Hvofor får ikke elefanter kreft?
04.11.22 - Går maur seg bort?

Jøss:
04.07.24 #163 - Alle rynker leder til munn, manipulere et tre , og feilslått kjønnsstyring
18.04.24 #153 - Svømmende penisarmer, fantastiske pupper, og Neil deGrasse Tyson som tar feil
01.02.23 #101 - Slaveopprør på seks bein, knapp for å føde og verdens verste eksperiment
19.01.23 #99 - Å splitte tommelen, blø fra alle kroppsåpninger, og påstå at potetgull ikke er potetgull