Et lite, men stort maursamfunn
Maur finner du nesten over alt. Faktisk finnes de på alle kontinenter på jorden bortsett fra i Antarktis. Du har kanskje hørt om stokkmaur og rød skogsmaur, men i Norge har vi faktisk hele 66 ulike maurarter! På verdensbasis er det beskrevet over 14 000 ulike arter, men forskere tror at det reelle tallet på antall maurarter kan være så mye som 20 000. Og disse små dyrene har faktisk noe av den mest sofistikerte og kompliserte samfunnsstrukturen du finner på jorda, rett etter menneskene!
Mauren har en tydelig samfunnsstruktur der alle har sine spesifikke oppgaver. De har «vanlige» arbeidere som gjør alt fra å ta seg av eggene og larvene, til å gå ut på tur for å finne mat. I kolonien har de også soldatmaur, som beskytter maurkolonien fra inntrengere og rovdyr. Øverst troner dronningen, og hennes oppgave er å legge egg. Hun er moren til alle i kolonien, så alle de andre er faktisk søsken. Huset de har laget for seg selv, maurtua, er heller ikke bare en stor haug med barnåler. Det består av massevis av ganger og rom som kan ha masse forskjellige funksjoner. Ett sted er fødestue, ett er barnerom, og et annet er søppelrom. Og maurtua er ikke bare det du ser over jorda. En maurtue har nemlig en underjordisk del som kan være like stor som det du ser over jorda!
Foto: Øyvind Holmstad (fra wikipedia commons )
Maurtua er et sterkt kvinnedominert samfunn. Dronningen er sjefen, og alle arbeiderne og soldatene i maurtua er faktisk også hunner. De eneste hannmaurene i maurtua kalles for droner. Dronningen kan selv bestemme kjønnet på de fremtidige maurene ved å enten befrukte eggene, som da blir hunner, eller å ikke befrukte dem. De ubefruktede eggene utvikler seg til å bli hanner. Disse hannmaurene, eller dronene, kan nesten ikke gjøre noe som helst. De kan ikke engang spise selv! De er nemlig kun til for én ting, og det er å befrukte prinsessemauren slik at kolonien kan overleve hvis dronningen dør, eller for å etablere en ny koloni et annet sted med en ny dronning. Og i og med at hannenes eneste jobb er befruktning, er det ikke bruk for dem mer i tua etter at de har gjort det, og de dør.
Maurene, nesten som menneskene, driver både med husdyrhold, jordbruk, og de driver også med krigføring og slaveri. Noen maurarter holder husdyr ved å «melke» bladlus for en sukkerholdig væske som de samler fra ulike planter. Ved å stryke bladlusene på antennene, melker mauren bladlusene for å få ut sukkervæsken. I betaling gir maurene bladlusen beskyttelse, og hjelper også med å flytte både bladlus og bladlusegg der det trengs. Men ikke tro at de gjør dette for å være greie med bladlusene, det viser seg nemlig at maurene kan prøve å nekte bladlusen fra å stikke av, fordi de ikke vil miste matkilden sin!
Andre maurarter igjen driver en form for jordbruk. Noen tropiske maurarter fra Sør- og sentral-Amerika som kalles «leafcutter ants» gjør nettopp det – kutter blader. Og det gjør de raskt. Disse små maurene kan nemlig tømme hele trær for blader på under en dag! Men hva gjør disse maurene med alle de bladene de samler? Det er nettopp her jordbruket kommer inn igjen: maurene bruker bladene til å «mate» sopp som de gror i såkalte «sopphager». I sopphagen høster maurene næringsrik mat som de gir til larvene sine. Super-babymat rett og slett!
Men hva er det egentlig maurene gjør som er nyttig for naturen tenker du kanskje? Hva er det de gjør som er bra for økosystemet? Maurene spiller faktisk en svært viktig rolle i naturen. Maur er rovdyr, og kan dermed regulere og holde nede bestander av skadedyr og utbruddsarter. I tillegg spiller de en stor rolle for frigjøring av næringsstoffer i økosystemet, og de snur og vender på jorden slik at vann og luft når ned til planterøttene i jorda. I tillegg er maurene en god matkilde for mange andre dyr. Disse små dyrene er derfor kjempeviktige for økosystemet!
Neste gang du går forbi en maurtue i skogen håper jeg du tenker over alt som skjer inni og rundt denne fantastiske kolonien med maur!
Hei! Jeg heter Tilde, og akkurat nå skriver jeg på masteroppgaven min om villrein ved NTNU i Trondheim. Jeg er veldig interessert i økologi, økosystemer og samspill mellom arter. Det er så mye spennende og rare ting som skjer i naturen! Jeg synes også det er gøy å gå ut i naturen og gjenkjenne ulike planter og dyr, og vil bidra til at flere kan få gleden av det på samme måte som jeg! Jeg er aller mest kjent med det du finner på land, men tar meg gjerne et dykk under vann også en gang iblant.
Likte du teksten? Blogginnleggene skrives på frivillig basis av biologene, og vi setter alltid pris på donasjoner. Dersom du vil donere en slant er du hjertelig velkommen til å vippse til:
657032: disse pengene går til ASet, som jobber non stop med å sysselsette biologene, skape arbeidsplasser og få hjulene til å gå. ASet har ansvar for sosiale medier (facebook og instagram) og til å drifte denne nettsiden. En vipps hit er med på å skape en tryggere base for frilanserne.
597273: disse pengene går til foreningen, som er det sosiale elementet. Foreningen er 100% frivillig, og står for nettverksbyggingen, sosiale sammenkomster og utviklingen av de pedagogiske egenskapene til biologene. En vipps hit er med på å gjøre det mulig for oss å samles (når koronaen tillater det) for å bli bedre kjent, lære av hverandre og legge planer for fremtiden