Månedens penis: en snegle til besvær
En snegle på tur
Foto: Pia Ve Dahlen
Strandsneglen (slekt Littorina) er kanskje et av de kjedeligste men likevel mest interessante dyra vi har. Den er grå, glatt og alt annet enn sjelden, og alle som har vært i nærheten av saltvann i Nord-Atlanteren har på ett eller annet tidspunkt kommet over en strandsnegl. Mest sannsynlig har du ikke merket det engang, nettopp fordi den er så usedvanlig vanlig. Basic white girl, som de ville sagt i Unaiten.
Strandsnegler er faktisk overraskende gode å spise og, og jeg vet om mang en franskmann (og dame) som river seg i håret over hvor elendige vi nordmenn (og damer) er på å spise dem. De ligger jo strødd utover hele kysten vår, tar ca 30 sekunder å koke ferdig og smaker som et litt søtt viskelær. Minus viskelæret.
Jeg kunne sikkert skrevet en hel bok om hvordan snegler fungerer, for de er en snodig sammensatt liten gruppe, men det skal jeg overlate til noen andre. For nå skal vi se på sneglesex.
Ifølge de som kan dette har vi intet mindre enn 27 forskjellige Littorina-arter i Norge, og med unntak av den butte strandsneglen (L. obtusata) ser de ganske like ut ved første øyekast. Det synes også sneglene, og den eneste måten de klarer å se forskjell på hverandre er visstnok ved å kikke på hvordan penis er utformet.
Når to strandsnegler skal komme sammen i skjønn forening og produsere neste generasjon kryper en hann bort til det han antar er ei ho, legger frem reproduksjonsorganet (eller “KUKEN” som studenten fra Tromsø ropte ut under en forelesning en gang) og spør på sneglespråk om dette er noe hun kunne tenke seg å engasjere seg i. Dersom det er rett art er det bare å kjøre på, og før man vet ordet av det (ca en uke) svømmer uendelig mange (ca 100.000) små larver i vannmassene.
Er det derimot feil art kryper hunnen bort og slikker litt på det blottlagte lemmet, og lo and behold, tungen hun bruker kalles en raspetunge. De kryper altså rundt med et rivjern i kjeften, som i utgangspunktet brukes til å skrape bort alger på harde overflater, men som her også fungerer som effektiv måte å si NEI TAKK på.
Kanskje noe vi jenter skulle begynt å ta med på byen?
En snegle på tang
Foto: Pia Ve Dahlen
Det er verdt å nevne at akkurat denne fun facten kom inn i livet mitt da jeg underviste i felt borte på Universitetet i Regnhovedstaden. Den kom fra en snegleforsker, og fordi jeg så veldig gjerne ønsker at dette skal være sant har jeg bevisst valgt å ikke faktasjekke det. Leseren bes herved om å bruke denne informasjonen med omhu, og ihvertfall fremføre en liten disclaimer som dette dersom den skal brukes videre, for det er ikke helt sikkert det er helt sant.
Så sånn er det!
Likte du teksten? Blogginnleggene skrives på frivillig basis av biologene, og vi setter alltid pris på donasjoner. Dersom du vil donere en slant er du hjertelig velkommen til å vippse til:
657032: disse pengene går til ASet, som jobber non stop med å sysselsette biologene, skape arbeidsplasser og få hjulene til å gå. ASet har ansvar for sosiale medier (facebook og instagram) og til å drifte denne nettsiden. En vipps hit er med på å skape en tryggere base for frilanserne.
597273: disse pengene går til foreningen, som er det sosiale elementet. Foreningen er 100% frivillig, og står for nettverksbyggingen, sosiale sammenkomster og utviklingen av de pedagogiske egenskapene til biologene. En vipps hit er med på å gjøre det mulig for oss å samles (når koronaen tillater det) for å bli bedre kjent, lære av hverandre og legge planer for fremtiden
Dette er den tredteksten i en serie med penisrelatert babbel produsert av Pia Ve Dahlen.
Pia er utdannet marinbiolog og driver Lei en biolog AS i dag. Hun har undervist alt fra barnehagebarn til konsernsjefer og politikere, og trives best når hun får spe ut harde fakta med en dæsj tant og fjas.
I september 2021 gir hun ut boken “Verden under vann”, hvor denne teksten delvis er sakset fra, så her er det bare å gru/glede seg til mer (u)nyttig kunnskap fra universet under overflaten
