Livet i ålegrasenga
Hva er egentlig sjøgress? Bare noe vått ugress? Kanskje noe grønt under vann som kiler dere på beina og får dere til å lure på om det finnes hai i Norge? (spoiler alert: det gjør det! Men det blir et seinere innlegg).
Ålegraseng full av liv. Foto: Erling Svensen (CC BY 4.0)
Navnet sjøgress kommer av at de fleste artene har lange og grønne gress-liknende blader. I motsetning til tang og tare, som ikke er planter men en egen gruppe, er sjøgress faktisk planter. Og i likhet med grønne planter på land, er sjøgresset helt avhengig av sollys, så de liker seg best i områder med klart vann og god sikt. Ålegras, sammen med annet sjøgress, liker seg på grunne områder med bløt mudder- eller sandbunn. Sjøgress er generelt også veldig sensitivt for endringer i miljøet sitt. Dersom for eksempel temperaturen i havet øker litt, eller det blir mindre strøm eller mer avrenning, vil sjøgresset kunne dø, og det ganske raskt. Det er akkurat dette som gjør at sjøgresset er så ypperlig som indikator for hvordan det går med havet i et gitt område!
Undervannsenger av sjøgress finnes langs alle kontinenter utenom Antarktis, og hele veien fra tropene og helt opp i arktis - inkludert hele Norskekysten. I Norge har vi kun én slekt som regnes som ekte sjøgress; ålegraslekten Zostera. Slekten består av 15 arter, hvorav 3 er funnet i Norge. Som navnet tilsier er den vanligste arten vanlig ålegras - Zostera marina. Dette er også den største arten vi har i Norge. De andre to heter smalålegras (Zostera angustifolia) og dvergålegras (Zostera noltii).
Foto: Erling Svensen (CC BY 4.0)
Ålegrasenger og andre sjøgressområder er alt annet enn ugress, men er faktisk meget produktive og regnes som svært viktige marine økosystemer på verdensbasis. Ålegresset danner tette undervannsenger, hvor de gir gir tilfluktssted og oppvekststed for mange dyresamfunn. De lange, smale bladene gir overflater å feste seg på og mellomrom å gjemme seg i, og mange dyr bruker ålegraseng som barnehage - inkludert kysttorsken. Globalt er sjøgresset også et viktig matkammer for pattedyr, reptiler, fugler, fisk og et mylder av andre dyr. Alt fra små krepsdyr som tanglopper og krabber, til skater, svaner, skilpadder og sjøkuer bruker ålegrasenga som sin personlige buffé. Når svaner står med rumpa opp og hodet ned, er det ikke utenkelig at den driver å koser seg med favoritten sin sjøgressalat - rett fra åkeren! Ålegraset er så viktig og livgivende at det finnes til og med flere dyrearter som er endemiske til - det betyr at de kun finnes sammen med - ålegras, slik som ålegrasanemonen (Sagartiogeton viduatus) og ålegrasnakensnegla (Aeolidiella glauca). Som nevnt tidligere, vi biologer er mer praktiske enn kreative når det kommer til navngivning…!
Neste gang du tar det en svøm og kjenner noe som kiler deg på tærne, så kikk etter og se om det kanskje er en flott ålegraseng du nettopp oppdaget.
Vil du vite mer om ålegras kan du jo ta en kikk i bloggen til våre venner i Marinbiologene:
http://marinbiologene.no/luke-2-edelgras/#more-1626
God svømmetur!
Foto: Erling Svensen (CC BY 4.0)
