Bukker, nikker eller neier?
Foto: Per Harald Olsen/NTNU (CC BY 2.0)
De fleste av oss kjenner nok til denne lille krabaten, svart og hvit, der den gjerne sitter på en stein i en bekk eller elv. Eller på iskanten ved ei råk om det er den kaldere delen av året. Du visste vel kanskje også at det er Norges nasjonalfugl?
Navnet fossekall er gammelt og kan spores tilbake helt til tidlig 1700-tallet. Men samtidig som navnet er gammelt er det nok få andre fugler som har flere navn; tilsammen er det registrert minst 70 forskjellige lokalnavn, fra kvernkall i sør, via elvekonge, vannstær, elveprest, fosseskadde og straumstare til elvekall i vest og nordpå. At den er kjent under så mange navn er et godt tegn på at det er mange rundt om som har et forhold til denne fuglen. Det er nok også grunnen til at den i 1963 med god margin gikk seirende ut av lytteravstemingen som ble holdt på NRK Radio om hvem som skulle bli Norges nasjonalfugl!
Fossekallen finnes over hele landet, fra Agder i sør til Finnmark i nord, og fra fjord til fjells. Den er sterkt tilknyttet rennende vann, hvor den dykker etter mat. Fossekallen er ikke kresen, og spiser alt den finner av dyr i vannet, som insekter, larver, krepsdyr, fisk, snegler og andre ting den måtte komme over. Den kan faktisk skilte med å være Europas eneste akvatiske spurvefugl! Den er en utmerket svømmer, og når den dykker kan den være under vann i opptil ett minutt. Under vann svømmer den med vingene, eller den kan gå på bunnen.
Fossekallen er stort sett en standfugl, noe som gjør at den kan sees både sommer og vinter. Den er en liten råtass, og eneste kriteriet for overvintring er åpent vann så den kan finne mat. Vinterstid kan den derfor ofte sees sittende på iskanten ved en råk, på leit etter en matbit. "40 minusgrader sier du? Jaja, får hoppe uti, det er varmere i vannet!" Reiret legges alltid i tilknytning til rennende vann, gjerne ved fosser eller stryk, og om man på våren eller forsommeren ser et fossekallpar hoppende fra stein til stein, er nok ikke reiret langt unna. Under broer eller i gamle demninger er foretrukne steder å bygge. Hunnen ruger på de hvite eggene i 14-18 dager, hvorpå ungene mates av begge foreldrene i drøye 3 uker til de er flyvedyktige og forlater reiret. I motsetning til foreldrenes karakteristiske mørkebrune/sorte kropp med hvitt bryst, er ungene noe mer uanseelige med grå kropp og gråhvitt bryst.
Så neste gang du er ute og går ved en bekk eller elv, ta en ekstra kikk så kanskje du får øye på en fossekall som sitter der på en stein. Og er du heldig er det nettopp dette som er favorittsteinen, da kan du gjerne se den gang på gang på samme stein, noen ganger med hele familien!
Til slutt, bukker fossekallen? Eller nikker? Eller kanskje den neier? Man sier faktisk at den "knikser", men hvorfor den gjør dette vet man ikke sikkert. Den ledende teorien er at kniksingen, i kombinasjon med blunking med sine hvite øyelokk, er en måte kommunisere visuelt i et veldig støyende miljø.
Viser fram det hvite øyelokket!
Foto: Charlotte Hallerud
Foto: Charlotte Hallerud