Månedens penis: Blekksprut og boksekamp
De fleste har nok fått med seg at blekksprut er smarte dyr. De kan løse allverdens utfordringer ser det ut til, har utpregede personligheter og kan skifte form og farge på alle cellene i huden sin.
Men hva skjer når to (eller flere) av klodens smarteste skapninger møtes for å gjøre det vi helst skulle hatt samtykkelover for her på land?
Vel. La oss bare si at blekksprut gjør det meste på sitt vis, også dette. Blekksprut tar nemlig fisting til et nytt nivå.
Hos alle kjente blekkspruthanner finner vi en spesielt utformet arm, en hectocotylus, som den bruker som redskap for å få landa avtalen med sin(e) utvalgte. Når det nærmer seg hekketid/brunsttid/smekketid og hannen har fått lurt til seg en hunn, sniker han armen opp til testes (de indre kjønnsorganene inne i kappehulen), henter en liten sædpakke og suckerpuncher hunnen med den. Bokstavelig talt. Det spiller ingen rolle om han treffer i munnhulen eller oppunder kappen på sparringspartneren sin. Life finds a way, som vi jo alle har lært av Jurassic Park*, og hunnen kan velge å benytte seg av spermen hun nå har fått, eller la det være.
* Aka verdens beste film. Har du ikke sett den, bør du vurdere livsvalgene dine og ta grep.
Men for å komme dit må de jo faktisk gjøre en liten innsats. Det er nemlig (heldigvis) ikke bare å ta for seg i blekkverden, og selve parringsritualet har for mange arter blitt rene poesien.
Beveger vi oss inn i sepiablekksprutens verden (cuttlefish på engelsk), vil vi kunne få oppleve noen av de flotteste farge- og lysforestillingene du kan tenke deg. Sepiablekksprutene benytter evnen til å styre alle hudcellene sine til fulle, og i både paringslek og matauk nærmest hypnotiserer de hverandre med bølgende og skiftende mønstre og flashy farger. Slik som den sinnsykt giftige flamboyante sepiablekkspruten (Metasepia pfefferi) gjør her
Sepiablekkspruten kjennes igjen på de lange skjørtekantene og det tegneserielignende øyet
Foto: Francis Nie, via Unsplash
Dette showet bruker de i hovedsak for å hanke inn sin utkårede, men det finnes også observasjoner av mindre hanner som kler seg ut som damer, en strategi de har utviklet for å snike seg inn i haremet til de store gutta. Der kan de ta for seg av hunnene den store hannen har samlet under seg mens han er opptatt med å flotte seg for alle andre. For hunnens del er dette topp stemning. Hun kan velge å bruke spermen fra begge hannene og skaffer seg slik en salig blanding av gener fra en stor og tøff bamse og fra en smart liten sniker.
Hos de tiarmede blekksprutene (squid på engelsk) finnes det også mye underholdende, men et av de tøffeste klippene ble presentert av Roger Hanlon i 2012. Det viser en hann som kurtiserer ei hoe samtidig som han jobber med å holde andre hanner unna. Resultatet er en blekksprut med en kritthvit høyreside som skal jage bort konkurrenter, og en rødspraglete venstreside som flørter med det som forhåpentlig skal bli mor til noen av hans barn. Sa noen splittet personlighet?
Tiarmet blekksprut fra norske farvann
Foto: Tine Kinn Kvamme
Og dette med at hunnene hos blekksprutene kan velge å bruke spermen fra den ene eller den andre hannen, var ikke skrivefeil. Alle blekkspruthunner jeg kjenner til, kan gjøre dette, og også blant de åttearmede blekksprutene (octopus) finnes det en rekke merkelige strategier
Vanlig åttearmet blekksprit (Eledone cirrhosa), en vanlig kompis å møte i Norge
Foto: Jørgen Ree Wiig
Hos enkelte arter av de åttearmede blekksprutene (octopus) er det om mulig enda flere strategier, og hunnen er ikke bare sjefen, men også en drapsmaskin. I mange tilfeller vil hannen bli brukt som en post-kurtøs snack om han ikke passer seg. Jeg kaller det Netflix and kill.
Dette har resultert i to strategier:
1. Utvikle en veeeeeeldig lang hectocotylus, slik at man kan daske på plass spermpakken sin og så forsvinner kjappere enn en kamelfis i ørkenen.
2. Rive av seg hele armen, kaste den på hunnen og så stikke. En mer bokstavelig tolkning av «go fuck yourself» skal man lete lenge etter.
Det litt triste med formeringssytemet til de åttearmede blekksprutene er at de dør når eggene har klekket. De legger altså eggene sine på et lurt sted, passer på de til de klekker, helt uten å ta til seg mer mat, og så dør de.
Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive om alle de rare rugestrategiene som er der ute og, men det ble for langt så det får bli neste innlegg!
Denne teksten er skrevet av marinbiolog Pia Ve Dahlen. Den er delvis sakset ut fra, og justert til formålet, fra boken Verden under vann, som kom ut i september 2021. Den er å få tak i hos de fleste bokhandlere, og er ca 200 sider med ting du ikke visste du lurte på om havet
