Månedens penis: børstemarkene kommer
Velkommen tilbake til månedens penis, et utrygt fristed for deg som har skjønt at ikke alle dyr gjør som de viser på Discovery Channel, og som med pervers nysgjerrighet vil bli med på oppdagelsesferd inn i dyrerikets definisjon av “meningen med livet”.
I denne episoden (strengt tatt er det vel bare et innlegg, men jeg velger å kalle det en episode for å late som om jeg er David Attenborough) skal vi se litt på vår venn børstemarken, som har et langt mer intrikat sexliv enn du skulle tro.
For de som ikke enten fisker sjøørret på daglig basis eller har minst 20 studiepoeng i zoologi er antagelig børstemark et ukjent begrep, på tross av at børstemark gjerne får tittelen som havets meitemark. Den er nemlig like viktig for helsa til havbunnen som meitemarken er for jorda, og som navnet tilsier er strengt tatt børstemark bare en meitemark med kosteskaft på siden. Børstemark kommer i ganske mange varianter i havet, og kan lage flotte kalkrør, fjærboaer, havbunnspaghetti og står blant annet for de infamøse markebæsjehaugene man finner på sandbunn over hele landet.
Lite sidespor til dette siste: ja, de sandkakene du puttet i munnen som barn har mest sannsynlig gått gjennom rumpa på en børstemark på et tidspunkt. Værsågod.
Uansett. Børstemark har observert vår hang til dramatikk, og lagt strategien deretter. Nereidene, en familie børstemark som gjerne kravler rundt under brygga, bytter like greit ut alle organene sine med kjønnsorganer når det kommer i puberteten. Og da mener vi alt. Børstemarken går inn i en slags vaskeekte yolo-fase, og med hele kroppen full av kjønnsorganer begir den seg ut på sitt livs vakreste , og siste ferd. Når det er på tide å spre genene svømmer samtlige børstemark i et område opp til overflaten (gjerne sparket i gang av fenomener som ‘fullmåne’), møter alle de andre artsfrendene sine og sprenger. Rett og slett.
Ut med et smell, bokstavelig talt.
En liten sidegrein i denne familien, kalt Syllidae, har derimot funnet ut at dette med å svømme opp og eksplodere sånn blir for mye styr. To av undergruppene deres igjen har derfor utviklet noe vi kaller schizogami, og med “vi” så mener jeg alle de som jobber med børstemark, og det inkluderer egentlig ikke meg i det hele tatt, selv om jeg liker å late som.
Schizogami er akkurat så tøysete som det høres ut som, og er en slags variant av splittet personlighet for reproduksjon. Disse sedate markene lager like greit en haug med minikopier av seg selv, med øyne, svømmeføtter og enorme genitalier, og lar heller dem svømme avgårde for å gjøre jobben for seg. Når genitaliene er ferdig utvokst får de med seg en liten matpakke og sendes avgårde til gyteplassen for å gjøre sitt fornødne.
Så neste gang du har dårlig samvittighet for å ikke ha tatt oppvasken kan du tenke litt på Syllidene som er så late at de ikke engang gidder å ha sex selv.
Likte du teksten? Blogginnleggene skrives på frivillig basis av biologene, og vi setter alltid pris på donasjoner. Dersom du vil donere en slant er du hjertelig velkommen til å vippse til:
657032: disse pengene går til ASet, som jobber non stop med å sysselsette biologene, skape arbeidsplasser og få hjulene til å gå. ASet har ansvar for sosiale medier (facebook og instagram) og til å drifte denne nettsiden. En vipps hit er med på å skape en tryggere base for frilanserne.
597273: disse pengene går til foreningen, som er det sosiale elementet. Foreningen er 100% frivillig, og står for nettverksbyggingen, sosiale sammenkomster og utviklingen av de pedagogiske egenskapene til biologene. En vipps hit er med på å gjøre det mulig for oss å samles (når koronaen tillater det) for å bli bedre kjent, lære av hverandre og legge planer for fremtiden
Dette er den andre teksten i en serie med penisrelatert babbel produsert av Pia Ve Dahlen.
Pia er utdannet marinbiolog og driver Lei en biolog AS i dag. Hun har undervist alt fra barnehagebarn til konsernsjefer og politikere, og trives best når hun får spe ut harde fakta med en dæsj tant og fjas.
I august 2021 gir hun ut boken “Et intimt portrett av havet”, så her er det bare å gru/glede seg til mer (u)nyttig kunnskap fra universet under overflaten