Månedens primat - dæ sjæl!
På en av de høyeste grenene av livets tre finner vi primatene. En orden spekket av variasjon i kroppsfasong, størrelse (40- 200 kg!), sosiale grupperinger, innovasjon, farger og adferd. Fremover vil jeg poste et månedlig innlegg i serien “Månedens primat”, men hvor mange det blir er vanskelig å si. Det finnes over 250 primater og jeg kan ikke love at jeg holder på så lenge, men dere skal få muligheten til å bli bedre kjent med flere arter i denne utrolige ordenen av dyr!
Primater er nok den ordenen av dyr du forholder deg til aller mest i hverdagen, på godt og på vondt. Du prater med og om dem kontinuerlig, og i disse tider savner du nok (i hvert fall noen av oss) å leve med andre primater i en mer naturlig sosial setting.
Men hva er egentlig en primat? Om du nå sitter med en mistanke om at du har en primat i umiddelbar nærhet kan du prøve å ta en god titt inn i øret til dyret og se om du finner et lite beskyttende ben (petrosal bulla) som dekker og beskytter den innerste delen av øret. Men siden det kan være en noe vanskelig prosedyre, kan du også sjekke om dyret har gripehender med motstilte (opposable) tomler og/eller stortær, med flate negler, ikke klør. Du kan ta en rask vurdering av om dyret virker til å ha en stor hjerne og fungerer greit i kompliserte sosiale strukturer (her finnes naturlige variasjoner), og om det har øynene plassert fremover og ikke snubler inn i dørstokker og stolben på grunn av et velfungerende 3D-syn. Da kan du nemlig fastslå at du er sammen med en primat i dette øyeblikket, nemlig mennesket.
Homo sapiens er den eneste primaten som lever i Norges land, men hvordan havnet vi her? Lengtet vi etter kulde og snø, kalde sosiale kulturer, akevitt og lutefisk?
“Human evolution” , foto av Getty Images
Arten Homo sapiens (vise mann) oppstod i Afrika for rundt 300 000 år siden. Der levde den som hunter gatherers i mange tusen år, og utviklet i det røffe miljøet sosialt samarbeid, verktøybruk, språk og ild. Men for ca 70 000 år siden begynte arten å vandre ut av kontinentet.
Det var kanskje ikke så mye bruken av olje, teknologi og dårlig naturforvalting som drev klimaendringer på denne tiden, men de var like fullt klimaflyktninger. Klimaet på kontinentet endret seg og menneskene ble tvunget ut på vandring, på leting etter vann og nye jaktmuligheter.
Som en følge av dette ble den nye, og i senere tid meget populære måte å reise for å “finne seg sjæl”, oppfunnet; Homo sapiens øyhoppet over Rødehavet og ankom Arabia for rundt 65 000 år siden. Derfra spredte de seg gjennom generasjoner seg sakte ut og koloniserte Østen, India, Asia og Australia for ca 50 000 år siden, og først for ca 15 000 år siden startet arbeidet med å “make America great”.
En annen gren av menneskene vandret opp Midtøsten og nådde Europa for ca 45 000 år siden, og her kommer det kanskje sjukeste av det sjukeste jeg noen gang har lært: DNA-forskning viser nemlig at kun en gruppe av afrikanske utvandrere av arten Homo sapiens overlevde lenge nok til å etterlate seg en genetisk arv.
Altså er én gruppe overlevende klimaflyktninger opphavet til at arten kunne spre seg utover alle kontinentene. Så hvis du synes at vi alle er “same same, but different” har du veldig rett i det. Det blir nemlig enda sjukere: nesten alle individer av arten i dag kan relateres til én og samme kvinne fra denne stammen! Nå er dette noe komplisert å forklare, for det betyr selvfølgelig ikke at vi alle er et produkt av litt tvilsom parring, men vi bærer alle en liten genetisk mutant fra denne ene kvinnen fra sør-Sahara. Og selv om denne kvinnen levde lenge før bibelsk tid er det mange som liker å kalle henne Eva.
Neanderthal, foto av Pixabay.
Da Homo sapiens kom til Europa møtte de Neandertalerne (Homo neanderthalensis), en annen menneskeart som hadde overlevd i til tider tøffe forhold i 250 000 år. Neandertalere var generelt kortere og mer kompakte enn Homo sapiens og var veldig hardføre folk. Et faktum man ofte sliter noe med når det kommer til Neandertalerne er at de også hadde større hjerne enn oss, for på toppen av det evolusjonære treet finnes Homo sapiens, det smarteste dyret som noen gang har fantes. Eller?
I alle tider har det vært diskutert om Neandertalerne kunne lage og bruke våpen, drive systematisk jakt og om de hadde språk. Jeg både tror og håper inderlig at de hadde dette siste, for siden vi deler 1-4 % av DNAet vårt med Neandertalere er det å foretrekke å tenke at vi hadde en måte å kommunisere med dem på. Vi levde i hvertfall side om side med Neandertalere i Europa i 5 000-10 000 år, men så droppet Neandertalerne dramatisk i antall og døde ut for ca 30 000 år siden.
Hva skjedde? Noen forskere mener at endringer i klima førte til artens undergang, men Homo sapiens kom inn over kontinentet med en veletablert stammekultur, samarbeid og effektive jaktstrategier. Kan vi ha tatt over jaktmarkene? Eller i verste fall inkludert Neandertalerne på listen av våre byttedyr? Det er nokså komplisert å finne ut av, som mye annet i evolusjonshistorien, begivenheter som studeres etter artens utryddelse. Det eneste materialet man har tilgjengelig er fossiler og til tider tilfeldige oppdagelser av gjenstander, kunst osv. Eller, om man er heldige, DNA. I nyhetsbildet om dagen kan vi nemlig høre om at det funnet enda en menneskeart vi bærer DNA fra, nemlig Homo denisova. De sprang trolig ut fra Neandertalerne for rundt 640 000 år siden og jeg kan anbefale alle å følge med på denne saken og få hodene blåst av over en ny og fascinerende utvikling i menneskenes evolusjonshistorie.
Neste måned fortsetter jeg å klatre nedover i livets og menneskenes evolusjonære tre. Da er vi ferdig med DNA-bevis, som er synd siden DNA er sykt fett, men vi beveger oss over i fossile fortellinger, og fossiler er ganske fett det også! Stay tuned!
Denne teksten er skrevet av primatolog og eventyrer Anita Eriksen.
Anita er kronisk rastløs, overkvalifisert og et av de rauseste menneskene du vil møte. I løpet av 2021 kommer hun til å ta rollen som prosjekleder i Lei en biolog, og er med på å utvikle "Foredragsklubben" for å bidra til den faglige utviklingen i Lei en biologs medlemsforening.
Likte du teksten? Blogginnleggene skrives på frivillig basis av biologene, og vi setter alltid pris på donasjoner. Dersom du vil donere en slant er du hjertelig velkommen til å vippse til:
657032: disse pengene går til ASet, som jobber non stop med å sysselsette biologene, skape arbeidsplasser og få hjulene til å gå. ASet har ansvar for sosiale medier (facebook og instagram) og til å drifte denne nettsiden. En vipps hit er med på å skape en tryggere base for frilanserne.
597273: disse pengene går til foreningen, som er det sosiale elementet. Foreningen er 100% frivillig, og står for nettverksbyggingen, sosiale sammenkomster og utviklingen av de pedagogiske egenskapene til biologene. En vipps hit er med på å gjøre det mulig for oss å samles (når koronaen tillater det) for å bli bedre kjent, lære av hverandre og legge planer for fremtiden
