Havets parasitter - marerittet som er virkelig
Niøyer eller lampretter tilhører en gruppe kjeveløse fisk. De lever som regel som parasitter på annen fisk. Foto: Andrea Miehls, Great Lakes Fishery Commission/USGS.
Parasitter vekker avsky i oss, og det med god grunn. Men kan vi lære noe av de?
Parasitter er noen av de mest fascinerende organismene som finnes, synes jeg. Det er noe grotesk tilfredsstillende ved å studere deres kreative og utspekulerte måter å utnytte vertsorganismens egne ressurser til fordel for seg selv. Gjennom evolusjonen har disse skapningene utnyttet eksisterende kilder til næring og måter å spre sine gener videre.
Parasitten suger sin livseliksir ut av verten, som regel blod, og/eller bruker verten til å reprodusere seg videre. Verten blir utnyttet og blir ofte svakere, syk og kan til og med dø i prosessen.
Dette høres jo nesten ut som en skrekkfilm! Vel, det er ikke uten grunn at ekle monstre på film minner om de kjeveløse fiskene niøyer!
Niøyene har fått sitt navn fra de sju gjelleåpningene på hver side, i tillegg til øyet og et enkelt nesebor/sanseorgan på toppen av hodet.
Foto f.v.: Rod Morris, Wikipedia, Hans Hillewaert, Wikimedia
Vi har utallige typer for parasittisme både på land og i vann. Parasitter kan være alt fra mikroskopiske bakterier spredt gjennom ulike vertsorganismer til større og mer selvstendige organismer som noen typer fisk.
Vi skiller ofte mellom endo- og ektoparasitter, som sier noe om parasitten snylter på innsiden eller utsiden av verten. Bendelorm er en type endoparasitt og flatorm som livnærer seg og formerer seg inne i tarmen til dyr og mennesker. Plasmodium-bakterien er en mikroskopisk parasitt som transporteres fra mygg til menneske og kan forårsake den alvorlige sykdommen malaria.
Noen artige parasitter på land
Har du hørt om kamikaze-gresshoppen? Den er infisert med en endoparasitt av typen taglorm (ligner rundormer) som får hopperen til å begå selvmord i dagslys ved å drukne seg selv. Og parasitten - den får ønsket sitt oppfylt ved å utnytte neste ledd av livssyklusen i vann.
Zombiemauren er en annen stakkar som er infisert av en type sopp. Den blir spist innenifra mens den løper “hodeløst” rundt og sprer soppens sporer til nye steder i jungelen.
Heksekost er et parasittisk fenomen du kanskje ser hele tiden uten å tenke over det! Det ser ut som noen har lagt et veldig rotete reir på kvistene hos bjørka. Heksekost på bjørk er forårsaket av sopp, men gir som regel ikke noe tydelig nedsatt levedyktighet og kan derfor kalles for en mild type parasitt.
Ned i havet igjen
Noen av de vanligste typene ektoparasitter i norske farvann er hører til gruppen kopepoder eller hoppekreps på godt norsk.
Den forhatte lakselusa, torskens gjelleorm og håkjerringas øyeparasitt er alle forskjellige typer parasittiske hoppekreps. Både lakselusa og gjelleormen hos torsken påfører fiskene dårlig helse. Øyeparasitten hos håkjerringa gjør den som oftest blind, der den ankrer seg fast i hornhinnen til haien. Likevel ser det ikke ut til å prege helsa til håkjerringa i like stor grad, siden den likevel lever for det meste i dyphavet der det er mørkt og har godt utviklede sanseorgan utenom synet.
Foto f.v.: Fylkesm. Sør-Trondelag, Hans Hillewaert, Doug Perrine
Kan vi lære noe av parasitter?
I disse koronapregede tider er kanskje dette et aktuelt spørsmål. Parasitter har lykkes stort i å utnytte levemåter hos verten. Hos oss har det vært globalisering og måten vi kan spre et slikt virus på kort tid, som har vært avgjørende for COVID-19 sin suksess.
Om vi alle lærer oss å kjenne bedre til naturens finurlige mekanismer og slike livsstrategier som parasittisme, kan vi kanskje unngå neste runde med pandemi. Å vite at ville dyr fungerer som reservoarer for virus er helt essensielt.
Og med det vil jeg avslutte med å si at også biologenes kompetanse her er livsviktig, kanskje først og fremst for å unngå fremtidige, uheldige scenarioer.