Ørevoks: en nøkkel til fortiden, nåtiden og framtiden!?
Yes, du leste riktig! Det er ingenting vi biologer elsker mer enn rare ting vi kan forske på, men dette fenomenet går over fra å være litt rart, til superkult.
Det er nemlig slik at bardehvaler (de uten ekte tenner, for eksempel blåhvalen) bygger opp lag på lag med ørevoks gjennom hele livet, og som et resultat dannes det en ørevoksplugg! I denne pluggen kan vi finne masse informasjon. Som for eksempel hvor gammelt dyret er, om hvalen har vært stressa, om den har vært utsatt for kjemikalier, når den har kommet i puberteten eller om den har vært gravid. Alt dette av en plugg med ørevoks, da gitt!
Men hvordan funker det? Ørevokspluggen kan sammenlignes med årringene i et tre. Siden bardehvalen spiser svært næringsrik mat på vinteren, lagres det et lyst innholdsrikt fettlag i ørevoksen. På sommeren er det mindre næringsrik mat og derfor blir laget mørkere og mindre fettrikt. Dette gjør at vi kan telle lag for å estimere dyrets alder. I dette fantastiske fettmønsteret samler det seg også hormoner og forurensning over tid, som vi kan måle etter at hvalen er død. Er jo nemlig ikke sååå lett å få ut ørevoksplugg av en levende hval!
Disse pluggene går ikke ut på dato heller, så forskere kan få ut informasjon fra hvaler som døde for lenge, lenge siden. I ørepluggene fra de eldste hvalene kan man se stress fra hvalfangsttiden, i form av høye nivåer av stresshormonet kortisol. De har tilogmed sett økt stress i hvaler knyttet til andre verdenskrig! Slik vet vi at undervannsbomber og krigskamper på havet også påvirket disse sjøpattedyrene.
Og nå, som dere alle har blitt like frelst i ørevoks som meg, kan vi vel si oss enige i at:
Fortiden, nåtiden og fremtiden ligger i ørevoksen!
Denne teksten er skrevet av ørevoks-fanatiker Victoria Eggen Sellæg