Slimålen: Norges diskvalifiserte nasjonalfisk
Slimål Myxine glutinosa tilhører de kjeveløse fiskene, og har sin egen orden; slimåler. De er av aller eldste fisker, og mangler mange av trekkene en finner hos de fleste fisker: Kjever, stivt skjellett og parete finner.
Slimålen bærer sitt navn med rette. Den bruker slim blant annet for å ha maten i fred, og som forsvar. Det sies at den kan fylle en bøtte med slim om den blir fanget. Dyret er også uvanlig smidig, så det kan slå knute på seg selv. For eksempel for å kvitte seg med slim, eller for å ta spenntak.
Slimålen er åtseleter. En raspetunge erstatter kjever. For fiskere kan det være ergerlig om slimål spiser fisk som står i garn. På den annen side, om en trenger å få renset et skjellett, gjør slimålen med glede jobben.
Også for vitenskapen har denne arten vært nyttig: Selveste Fritjof Nansen brukte den i studiet av sentralnervesystem for doktorgraden i 1888. Materialet fant han utenfor Biologisk Stasjon i Drøbak.
Litt bakgrunstoff for kåringen av slimålen som nasjonalfisk:
Dette skjedde på slutten av forrige århundre i 1982. Den gang fantes ikke internett. Apple lanserte sin første datamaskin noen år senere, mobiltelefon var enten fastmontert i bil, eller ble levert med ryggsekk. For å kommunisere var en avhengig av fasttelefon, og at den som skulle ta telefonen var innen hørevidde av apparatet. Ellers kunne en sende brev i posten. NRK hadde én kanal, og det var stort sett tilbudet på radiosiden.
Slimål er ådseletere
Nitimen er et program med musikk og snikksnakk, som går hver morgen kl. 9. Som en del av underholdningen arrangerte Nitimen kåring av Nasjonal … I 1963 ble fossekall Norges Nasjonalfugl. 1972 ble fårikål kåret til Nasjonalrett, knepent foran kjøttkaker.
1982 var turen kommet til Nasjonalfisken: Da var det noen biologistudenter som syntes det fikk være måte på nasjonalisme. La oss ta den ekleste fisken vi kan komme på, og sørge for at den blir valgt.
Valget falt på slimålen, den babyrosa ufisken, som risikerer å bli kvalt i sitt eget slim. (Ved nærmere undersøkelser viste det seg at svenskene ikke har slimål. Nok en grunn til å gjøre fisken nasjonal.)
Først gikk underskriftslisten på kurset på Biologisk UiO, men det ble raskt satt i gang Pr-opplegg. ”Slimceller” ble etablert rundt om i landet, slik at de kunne samle stemmer.
Mediene ble engasjert: Per Hafslund ”TV-zoolog” framfor noen, sin tids Petter Bøckman, ble hyret. Hafslund likte å smake på dyrene han arbeidet med, men rå slimål hadde nær blitt hans siste måltid. Det var god tilgang på slimål fra Drøbak, så den ble vist fram i akvarier. Tror også den ble servert. Riktig tilbredt skal den være spiselig, men brukes ikke her.
Slimålen fikk overveldende mange stemmer, men seieren gikk til torsken. Kjell Thue i Nitimen mente at avstemmingen var rigget. Historien har fått plass i Store Norske Leksikon.
Likte du teksten? Blogginnleggene skrives på frivillig basis av biologene, og vi setter alltid pris på donasjoner. Dersom du vil donere en slant er du hjertelig velkommen til å vippse til:
657032: disse pengene går til ASet, som jobber non stop med å sysselsette biologene, skape arbeidsplasser og få hjulene til å gå. ASet har ansvar for sosiale medier (facebook og instagram) og til å drifte denne nettsiden. En vipps hit er med på å skape en tryggere base for frilanserne.
597273: disse pengene går til foreningen, som er det sosiale elementet. Foreningen er 100% frivillig, og står for nettverksbyggingen, sosiale sammenkomster og utviklingen av de pedagogiske egenskapene til biologene. En vipps hit er med på å gjøre det mulig for oss å samles (når koronaen tillater det) for å bli bedre kjent, lære av hverandre og legge planer for fremtiden
Tekstforfatter Arne Andersen ble født i det Herrens år 1957. Han er Cand. scient. i limnologi/ferskvannbiolog fra UiO 1984, og har vært privatpraktiserende limnolog siden 1986. Under signaturen Limnoan er han aktiv på Spør en biolog, og har hatt med flere hundre barn ut i felt for å undersøke livet i ferskvann. Han er aktiv i vikingmiljøet, der kjent som Arne Juksemage, og har hatt noen hundre unger i viking med den kulturelle skolesekken.