Eremittkreps
Det er sommer (ihvertfall på vestvendte, innglassede balkonger), det er sol (ihvertfall på en del steder i landet) og det er søndag (det er vi rimelig sikker på at gjelder for hele landet)!
Det betyr vel kanskje ikke sånn himla mye nå som alle må sitte hjemme uansett, men vi tenker det passer fint å introdusere eremittkrepsen.
Eremittkreps er de små krabbelignende sakene du ofte møter på i fjæra med et lite sneglehus på rumpa. De har, av uante grunner, bestemt seg for å blottlegge stusspartiet og trenger som sådan noe annet å beskytte den med. Som regel finner de seg et tomt sneglehus, men større og litt mer bøllete individer kan kaste ut andre fra husene deres og stjele det (okkupasjon much?), og tilogmed også spise ut sneglene fra skall de har lyst på.
Selve navnet fikk de nok i en tid da man ikke visste bedre, og vi sakser inn betyningen av ordet 'eremitt' fra wikipedia: "Eremitt (norrønt: heremita, fra gresk via latin, eremos, «ensom») er en person som flytter ut i en ødemark for å leve et liv i ensomhet. (...) Ordet brukes også i overført betydning om mennesker som for det meste er alene"
Men eremitten er langt fra en eneboer. Tvert i mot har flere arter utviklet mutualistiske (en form for symbiose) forhold med en rekke andre arter, og du kan møte på de sammen med alt fra anemoner og hydroider, til børstemark og tang og tare.
Det første bildet i rekken under viser en av våre favoritter: anemone-eremittkrepsen (Pagurus pridaeux) sammen med eremittkreps-anemonen (Adamsia palliata).
(nei, ingen skal beskylde biologer for å være spesielt oppfinnsomme i navnegivingen, men det er veldig praktisk)
Anemonen finnes såvidt vi vet bare på denne eremittkrepsen, som plasserer den der i sin ungdom. Anemonen vrir seg etterhvert med munnåpningen rett under kjeftamentet til eremittkrepsen, og fordi sistnevnte ikke er så veldig flink til å spise faller mye ned og ender opp i magen til anemonen. Som takk for maten fungerer anemonen som beskyttelse for eremittkrepsen, og spytter ut en rekke lilla, brennende nesletråder (acontier) dersom de blir forstyrret. Natur’n der altså!
Ellers tilhører eremittene til gruppen 'Anomura', som mer eller mindre betyr "annerledes rumpe". Det kan vi jo definitivt skrive under på. Andre kjente i samme gruppe er kongekrabbe, trollhummer og trollkrabbe, som vi alle kan finne på forskjellige steder i Norge. Om man er riktig så observant kan man se at alle disse "mangler" siste beinpar (krabber har jo fire par gangbein og to klør, mens f.eks kongekrabba kun har tre par gangbein og to klør). Det siste beinparet sitter helt bakerst på rumpa og fungerer som pussebein for rumpetten. Ikkenoe toalettpapirhamstring på disse med andre ord. Eremittkrepsen, som jo har rumpa inni skallet, kvitter seg for øvrig med avføringen sin med å twerke helt til bæsjen faller ut. Det er ganske gøy.
Det er masse mer å si om eremittkreps, men vi tenker det holder i denne omgang. Kanskje får dere en liten filmsnutt fra eremittkrepsens rike når vi får kommet oss ut i felt igjen? Hvem vet!
Alle bilder tatt av den alltid så fantastiske Tine Kinn Kvamme
God søndag!
