Kulestøtermugg og agurkmitraljøse
For skapninger som sitter fast, er det en kunst i seg selv å få spredd genene sine. Om alt avkommet skulle vokse opp ved siden av mora, ville det jo fort bli trangt om plassen. Naturen har utallige løsninger for å få ungene ut i verden. Noen har til og med satset på å skyte dem ut!
Sprettmuggen i slekten Pilobolus har satset på kulestøt. Det er en muggsopp som lever på møkk av gressetere, for eksempel ku og hest. Disse dyra holder seg naturlig nok unna der det ligger gjødsel, så hvordan komme seg fra ett dyr til det neste? Svaret er kulestøt i olympiaklassen: Oppgaven er å kaste et støvkorn rundt 2 m av gårde. Spredningsenheten sitter på en stilk, med en blære i toppen. Trykket i blæren øker og øker helt til den sprekker, og ”sporen” fyker av gårde. 0- 20 km/t på 2 mikrosekunder. Det tilsvarer 20 000 G. Det krever store krefter å kaste noe så lett som et støvkorn. Luftmotstanden er enorm for så små ting.
Det er ikke bare sprettmuggen som vil vekk fra møkka: Noen ganger er det også en parasittisk rundorm, en lungeorm, med på turen. Den klatrer opp på "sporen", og sitter der som en annen romfarer og venter på oppskyting. 3, 2, 1, 0 LIFT OFF!
Film av sprettmugg i aksjon (med usedvanlig flott bakgrunnsmusikk…!). Video: Hayleyscomet
Rundt Middelhavet og deler av nord-Afrika vokser en plante som på tysk har det talende navnet Spritzgurke, på norsk eselagurk. Den sprer rett og slett sine frø med mitraljøse. Inne i agurken bygges det opp et stort trykk etterhvert som frukten modnes. Når frukten er fullmoden, er stilken samtidig blitt løs. Den fungerer som en propp, og så fort proppen løsner kommer frø og fruktkjøtt skytende ut.
Eselagurk er for øvrig giftig. Av giftvirkningene er løs mage. Fornuftig nok, sett fra plantens synspunkt. Har noen spist frøene, så sørg for at de kommer ut igjen i en fart. Den avførende virkningen har vært brukt medisinsk, som avføringsmiddel. I dag bruker en vel helst mindre ”eksplosive" midler.
Her er en tysk film om Spritzgurke. Filmen i seg selv er så god at vi tåler litt tysk i bakgrunnen. Video: (C) Milan Nemling 2015
Springfrø bygger opp trykk i kapselen, slik at den eksploderer ved berøring. Vår hjemlige art heter Impatiens noli-tangere på latin. Det første navnet betyr “utålmodighet” og det andre “rør ikke”. Kort sagt, en bombe som venter på et påskudd til å eksplodere. Dessverre har vi et par innførte springfrøarter, mongolspringfrø og kjempespringfrø. De er kraftige planter, som fortrenger naturlig vegetasjon der de slår til.
Dette var spredning med trykk. Andre planter igjen bruker strekk for å sette fart på frøene sine. Når plantevev tørker, så krymper det. Det gir mulighet for å skape strekk, som kan løses ut med et smell. For eksempel gjelder det mange belgfrukter. Når belgen blir moden og tørr nok, vrir de to halvdelene seg slik at frøene kastes ut. Går en forbi en sibirertebusk en varm og tørr dag på ettersommeren, kan en høre det knatrer i belger som sprekker.
Naturen er tross alt ganske kul.
For de av dere som nå innser at de aldri får nok av sprettende botanikk, så er her en engelsk artikkel om sprettmugg /Pilobolus:
http://blogs.bu.edu/biolocomotion/2011/12/10/rockets-in-horse-poop/
Diverse planter som skyter ut frø til lyden av 1812 ouverturen. Video: