Meningen med Mutualisme
Da jeg var liten leste jeg mye Spiderman og den desidert kuleste skurken var Venom. (Som voksen syns jeg faktisk Venom er kulere enn Spiderman, noe psykologen sier ikke overrasker han så veldig). For de som ikke har lest/sett/hørt om Spiderman og Venom (stakkars) så kan jeg si at Venom får kreftene sine fra et utenomjordisk vesen som blir kalt Symbiosen. Og selv om Marvel skal få poeng for å inkludere et biologisk fenomen i en tegneserie, får de litt trekk for å bruke feil ord.
En symbiose er nemlig et samspill mellom to eller flere arter (hver art kalles da en symbiont, som er det romvesenet da burde hete.) De deles inn i 5 ulike typer:
Parasittisme, som er når den ene arten tjener mens den andre taper på forholdet (det har vi faktisk et blogginnlegg om her.)
Kommensalisme, som er et forhold der den ene arten tjener på det mens den andre bryr seg midt i ryggen (les; blir ikke påvirket negativt eller positivt.)
Mutualisme, som er når begge (p)artene i forholdet tjener på det.
Predasjon, som er der den ene arten får middag og den andre får vandre til de evige jaktmarker.
Og til slutt konkurranse, som er definert som enhver gang to eller flere arter slåss om ressurser, være det seg mat, vann eller parkeringsplasser.
I tillegg MÅ et symbiotisk forhold være mellom to ULIKE arter. Så den spøken om parkeringsplasser faller litt dødt, ihvertfall til jeg får bevist at de som kjører BMW kommer fra et annet solsystem.
Dette har ingenting med mutualisme å gjøre men termitter er nærmere beslektet med kakerlakker enn de er med maur. Så vet du det. Bilde: CSIRO, Wikimedia Commons
Denne gangen skal jeg snakke det jeg tror de fleste ville kalt det koseligste av de symbiotiske forholdene; mutalisme. Her kan du se for deg alle hyggelige forhold som naturen kan by på; planter og pollinatorer, mennesker og kjæledyr og Nemo og anemonen hans. Mutualisme er et eldgammelt forhold, det slår til og med Dronning Elisabeth og Prins Phillip. Et av de eldste vi vet om er over 100 millioner år gammelt. Det er forholdet mellom termitter og protister (enkle, encellede mikroorganismer.) Termitter elsker treverk som Bærumssosser elsker golf og rosa pique skjorter. Men det er et problem. De har ikke nubbsjans til å fordøye det. (Faktisk så kan ingen dyr fordøye cellulose uten hjelp.) Så termittene inngikk et samarbeid med noen protister. Protistene fikk et fint sted å bo i tarmene til termittene med sentralvarmeanlegg og en tilgang på mat ikke engang Adams matkasse kan konkurrere med. I bytte bryter de ned cellulosen slik at termittene kan fortsette å konsumere furu på nivå med IKEA.
En sølvkåpe (Issoria lathonia) slurper i seg lunsj fra en eng med stemorsblomster (Viola tricolor) og er bare ett eksempel på mutualistisk forhold mellom insekter og blomster. Bilde: Terje Franklin-Alming
Omtrent på samme tid som termitter og protister dannet gutteklubb, oppstod det et annet mutualistisk forhold som nok er mer kjent for folk flest; blomster og pollinatorer. De fleste pollinatorer er insekter, men noen fugler, flaggermus, firfisler, ja til og med lemurer kan også smykke seg med tittelen.Forholdet er ekstremt viktig for oss mennesker, for noe sånt som 80% av de plantene vi bruker til mat og andre produkter er avhengige av pollinatorer. Pollinatorer besøker blomster stort sett fordi de er ute etter nektar, en sukkerholdig væske som pollinatorene elsker som briter elsker te. Men som vi alle vet, there´s no such thing as a free lunch. Plantene produserer ikke nektar fordi de syns at dyrene fortjener det, de vil at de skal spre pollenet sitt. Derfor produserer gjerne en blomst relativt lite nektar, slik at pollinatoren må besøke flere blomster og dermed bestøver bedre enn en Dyson støvsuger satt i revers.
På korallrev rundt om i verden finnes det flere arter av kutling og reker som har dannet partnerskap som de begge tjener på. Bilde: Wikimedia Commons
Mennesker har haugevis av mutualistiske forhold til ulike arter, men bare ett har gitt opphav til menneskets beste venn. Det er stor usikkerhet rundt akkurat når vi klarte å gjøre Gråbein om til Snoopy, men vi hadde ihvertfall klart det for 15 000 år siden. Det viste seg nemlig å være greit å ha en kompis med noen sanser som var litt mer følsomme enn våre. Og tenner som var mye skarpere. Men om du trodde at mennesker var de første til å skaffe seg kjæledyr, så tar du dessverre feil. Rundt omkring på korallrev verden over finner vi flere arter med kutlinger og reker som lever sammen. Rekene kan grave som en nysgjerrig ekskjæreste og lager fine huler og tunneler. Men de er mer eller mindre blinde, så om det skulle komme noe som har lyst på rekesmørbrød, ville krepsdyret hatt et problem. Kutlingen derimot er ingen byggmester Bob, men den kan til gjengjeld se etter farer. Så krepsen lager et hjem til begge arter mens kutlingen fungerer som vakthund. Den fungerer også som blindehund når krepsen skal ut på tur for å finne mat eller dumpe landmasse fra utgravingen. Reken bruker faktisk de lange antenne sine som hundebånd og har dermed alltid kontroll på hvor makkeren sin er. Jeg tviler derimot på at reken plukker opp avføringen til kutlingen.
Mutualistiske forhold har gitt mennesker mye glede, på flere måter. Bilde: Terje Franklin-Alming
Mutualisme er naturens versjon av en feelgood film Hollywood verdig. To eller flere arter samarbeider, alle tjener på det og livet er fint. Det artige er at alle mutualistiske samarbeid stammer fra et 100% egoistisk ønske fra alle involvert om å øke sin egen sjanse for å overleve. Tenk på det som et sykkelritt. Alle de som sykler konkurrerer om å være først over målstreken, men hadde de syklet hver for seg ville de brukt lenger tid og mer krefter. De tjener på å holde sammen slik at de kan ligge i ryggen på hverandre. Ihvertfall til de nærmer seg mål og de må gjøre seg fortjent til sponsorpengene.
Likte du teksten? Blogginnleggene skrives på frivillig basis av biologene, og vi setter alltid pris på donasjoner. Dersom du vil donere en slant er du hjertelig velkommen til å vippse til:
657032: disse pengene går til ASet, som jobber non stop med å sysselsette biologene, skape arbeidsplasser og få hjulene til å gå. ASet har ansvar for sosiale medier (facebook og instagram) og til å drifte denne nettsiden. En vipps hit er med på å skape en tryggere base for frilanserne.
597273: disse pengene går til foreningen, som er det sosiale elementet. Foreningen er 100% frivillig, og står for nettverksbyggingen, sosiale sammenkomster og utviklingen av de pedagogiske egenskapene til biologene. En vipps hit er med på å gjøre det mulig for oss å samles (når koronaen tillater det) for å bli bedre kjent, lære av hverandre og legge planer for fremtiden
Teksten over er skrevet av Terje Franklin-Alming, utdannet marinbiolog, skravlebass og fotoentusiast. Terje holder til i Oslo og frilanser ved siden av jobben som tekniker på Veterinærinstituttet.
Terje er den tørreste personen du møter, så husk å ta med en flaske vann om dere skal ut i ordduell!